Generelt om strekkoder

Strekkoder finnes på de aller fleste produkter vi omgir oss med i dagens samfunn.

Tanken bak ideen om strekkoder er å gi alle mulige artikler/produkter et entydig nummer og slo til fo fullt på 1970-tallet. I 1973 innførte handelsnæringen i USA koden UPC (Universal Product Code) som standard strekkode for merking av sine produkter under organisasjonen UCC (Uniform Code Council).
Europa fulgte snart etter, og i 1977 ble organisasjonen EAN (European Article Numbering) stiftet av handels- og industribedrifter i 12 europeiske land. EAN utvidet, og ble etterhvert hetende EAN International, representert i nær 100 land. I Norge fikk vi organisasjonen EAN Norge, stiftet i 1978, som arbeider med utvikling og vedlikehold av systemer og registerhold og forvaltning i Norge.

Den 7. juni 2005 fusjonerte UCC og EAN, og ble til GS1 (Global Standards One), og EAN Norge ble til GS1 Norway i 2006. EAN-navnet henger imidlertid fortsatt igjen på navnene på kodesystemene som brukes. EAN videreutviklet UPC-koden, og EAN-systemet har idag to standarder, EAN 13 og EAN 8. 13 og 8 står for antall siffer som kodes.

Den aller vanligste standarden er EAN 13 (EAN 8 brukes på varer med begrenset plass til stekkodesymbolet).
Det brukes forøvrig flere andre typer strekkoder i Norge, for eksempel i transport og logistikk brukes Kode 128 som er en videreutvikling av EAN 13. EAN 13-koden er imidlertid den mest brukte strekkoden på forbruksvarer i Norge.